Årene 1808-14

Nordenfieldske Grenader Compagnie

 

Hva foregikk i Norge rundt år 1808?

 

Krigsårene 1807-1814.

 

Høsten 1807 kom Norge - Danmark i krig med England og i 1808 også mot Sverige. Dette hang sammen med Napoleonskrigene som satte hele Europa i brann. I 1809 sluttet Sverige fred, men krigen mot England fortsatte. I 1813 blusset imidlertid krigen mot Sverige opp igjen og efter at Danmark ved Kieltraktaten 14. januar 1814 sluttet fred med Sverige og avstod Norge til dette land, måtte Norge fortsette krigen alene. Den endte med konvensjonen i Moss 14. august 1814. Norge og Sverige blev forenet i en union, men vår grunnlov av 17. mai 1814 blev stående. Fanene nevner følgende kamper fra disse krigsår.

 

 

Høland og Aurskog 1808.

 

14. april 1808 rykket 2. svenske brigade under oberst Schwerin over grensen ved Kråkfoss og trengte frem til Haneborg i Høland. Omtrent 150 mann under oberstløytnant Mørner rykket vestover til Blaker den 17. april og omtrent 250 mann under oberstløytnant Lagerbring samtidig sydover til Høland kirke. Den norske øverstkommanderende prins Christian August, bestemte sig til å kaste Schwerins brigade tilbake ved angrep fra syd og fra vest 19. april. Selv rykket prinsen med brigaden Holst sønnenfra og drev styrken ved Høland kirke tilbake mot to norske kompanier som var kommet fra Fetsund. Det lyktes dog svenskene å slå sig gjennom til Haneborg. Samtidig var 6 norske kompanier og noen dragoner rykket frem fra Fetsund ad en skogsvei til Killingmo, hadde kastet tilbake en styrke som skulde unnsette Mørner og var stanset ved Toverud på Mørners tilbaketogslinje. Mørner trakk sig den 19. april tilbake fra Blaker og støtte om natten på styrken ved Toverud, hvor der utspant sig en heftig nattlig kamp, som endte med at nesten hele Mørners styrke blev tatt tilfange eller skutt. Bare noen få mann slapp undav. Det var avdelinger av Jegerkorpset og 2. Akershusiske, Telemarkske og Opplandsk regimenter, som utkjempet disse kamper.

 

Trangen 1808.

 

Den 25. april 1808 rykket en svensk styrke på 500 mann under oberst Gahn frem østenfra på veien syd for Flisa mot Glommadalen. Den norske hovedstyrke i Åsnes, Grenaderbataljonen av 2. Trondhjemske regiment og Elverumske skiløperkompani lå ved Åsnes kirke, Hoffske skiløperkompani ved Gjesåssjøen. 1. skarpskytterkompani på ski stod på bevoktning ved Nyen og Udneset. Oberst Staffeldt besatte forhugningene i passet mellom Kjeldåsen og Butteråsen ( Trangen ) med to grenaderkompanier under kaptein Nægler og marsjerte med resten av hovedstyrken til Nyen. Herfra så han fienden rykke frem syd for Flisa mot Trangen, hvorigjennom vinterveien førte. Det bIev da besluttet at major Ræder med de to gre -naderkompanier, skarpskytterne og skiløperne fra Nyen skulde gå over Flisa og angripe svenskene i ryggen. Grenaderene marsjerte på veien, mens skiløperne gikk frem på begge sider Det var dyp sne med tåkedis og tungt føre, men skiene bar oppe så nordmennene gikk raskt på. Oberst Gahn hadde med stor overmakt allerede begynt angrepet på de to kompanier bak forhugningene i Trangen. Nu blev han imidlertid selv angrepet bakfra, idet de trønderske grenaderer gikk frem efter veien, mens skiløperne gjennom skogen på begge sider falt fienden i flanken. Samtidig gikk også kaptein Nægler med sine to grenaderkompanier frem foran forhugningene og rykket til angrep. Svenskene forsøkte nu å komme unna ved å slå sig gjennom østover og gikk gang efter gang med stor tapperhet på med bajonetten. Hver gang blev de dog drevet tilbake. Kaptein Arntzen, som ilte til med Hoffske skiløpere, kom på denne tid til Sønsterud, og da han hørte den voldsomme skyting og kamplarmen i skogen ved Trangen, satte han straks med hele kompaniet nedover bakkene over Flisa og grep inn i kampen. Den fiendtlige styrke var dermed helt omringet og måtte overgi sig efter 3 timers kamp.

Blant de nordmenn som særlig utmerket sig ved sitt mot nevnes kaptein Dreier, sjef for en av de Trondhjemske grenaderdivisjoner. Han tok stilling på en stubbe, hvorfra han med sikre rifleskudd felte den ene fiende efter den annen, inntil han segnet om, rammet av 7 kuler.

Rødenes 5. mai 1808.

 

Sjefen for Norske Jegerkorps, major Krebs, fikk 4. mai 1808 ordre til med 9 kompanier, hvoriblant 3 jegerkompanier å gå til angrep på 3. svenske brigades høyre fløy på østsiden av Rødenes. Kl. 6 neste morgen begynte angrepet. Svenskene blev i løpet av 5 ½ time drevet tilbake fra stilling til stilling (ved Oppsal, Krok, Joval til Slupstad) omtrent 1 mils vei. Da hadde svenskene fått så store forsterkninger at nordmennene måtte stanse sin fremrykning.

 

Berby 1808.

 

Sommeren og høsten 1808 lå norske og svenske tropper på grensevakt mot hverandre. 12. september blev de norske forposter i Enningdalen - omtrent 300 mann av Norske Jegerkorps og Sønnenfjelske og Bergenhusiske regimenter - angrepet av en tredobbelt så sterk styrke. Svenskenes fremrykning blev stanset ved Berby og efter omtrent 5 timers kamp ba svenskene om ½ times våpenstillstand, som blev dem innvilget, hvorpå de trakk sig tilbake. Major Krebs var sjef for de norske avdelinger.

 

Sekkeland 1814.

 

Den 5. august om morgenen stod major Butenschøn med 8 kompanier av Norske Jegerkorps og Bergenhusiske skarpskytterbataljon og 3 kanoner ved Sekkeland nordøst for Sarpsborg. Denne styrke var fremskutt foran høyre fløy av den norske hovedstyrke i Rakkestad. Butenschøn blev kl. 9 ½ fm. denne dag angrepet av en omtrent jevnsterk svensk styrke, som gikk på flere ganger, men uten hell. Kl. 4 ½ em. oppga svenskene angrepet.

 

Lier og Matrand 1814.

 

Etterat den svenske generalmajor Gahns angrep på Lierstillingen var slått tilbake av oberstløytnant Krebs's avdelinger. 2. august 1814 trakk Gahn sig tilbake samme vei han var kommet. Natten til 5. august lå han med hovedstyrken ved Matrand og med trenet ved Skotterud. Krebs fulgte etter og gikk natt til 5. august til overfall på Gahns korps. Krebs sendte nesten halvparten av sin styrke en østlig skogsvei til Skotterud for å ta det svenske tren, danne vognborg og falle Gahn i ryggen. En mindre styrke brøt av vestover for å angripe svenskene ved Matrand i venstre flanke, mens Krebs selv angrep i fronten. Kl. 3 om morgenen angrep Krebs's hovedstyrke ved Matrand, en time senere kom flankeangrepet. Da trakk Gahn sig tilbake mot Skotterud hvor han imidlertid støtte på norske avdelinger som var sendt frem dit. Her stod den heteste kamp under hele felttoget 1814. Over 250 svensker blev tatt tilfange. Kampen var endt kl. 11. fm. På norsk side deltok avdelinger av Akershusiske og 2. Trondhjemske regimenter ( nu I. R. 11 og I. R. 12 ) og Sønnenfjelske skiløperbataljon. Disse seire fikk sin store betydning både innad for vårt folk og utad likeoverfor svenskene, de viste a t der fremdeles bodde dyktighet og krigersk ånd i den norske hær.

 

Fredriksten 1814.

 

Da svenskene i de siste dager av juli 1814, under Karl Johan rykket inn i landet for med våbenmakt å tvinge nordmennene til å svike Eidsvollsverket og gjøre landet til svensk provins måtte atter Fredriksten ta første støyten. Den svenske hovedstyrke gikk forbi festningen og videre frem mot Glomma. Men en styrke blev etterlatt til beleiring av festningen både fra land- og Sjøsiden. Under general J. A. C. Ohme holdt dog festningen stand helt til 15. august om kvelden, da underretningen innløp om konvensjonen i Moss av 14. august. Ifølge konvensjonens bestemmelser skulde festningen besettes av svenskene. For våbenmakt har Fredriksten aldri ligget under.

Besetningen i 1814 bestod av soldater fra nuværende Smålenenes og Vestre Akershus regimenter.

 

OneWeb 2014 © Copyright