|
De første norske grenaderavdelingene dukket opp i
1680-90 etter et forslag om forbedringer i Hæren fra generalmajor Johan
Wibe (1637-1710). Han er forøvrig bisatt i Trondheims Domkirke.
Grenaderene var elitesoldater. Ved siden av at de ble valgt ut blant de
største og sterkeste soldatene, krevdes det at en grenader ikke
måtte se kvinnelig ut, men fryktelig, med sort hår og sortbrunt ansikt
og med en veldig knebelsbart. Han måtte ikke ha lett for å le
eller se vennlig ut. Disse fryktløse soldatene skulle kjempe i forreste linje mot fienden. De opptrådte som
deler av et kompani, i egene kompanier eller samlet til egne
bataljoner.
I Det Kongelige Ekserserreglement av 1740
beskrives nøye grenaderkompanienes oppgave og
fektningsmåte. Grenaderene sto i geledd, opptil 4 i dybden.
Det første geleddet kastet sine granater, gikk så til siden og bak,
for å gi plass til neste kastende geledd. Alle håndgrep med
lunte og granater er beskrevet. Best kjenner vi vel bildet av
grenaderen som med utstrakte hender viser granaten og den glødende
lunten, klar til å tenne tennrøret og kaste granaten.
Selve kastet er et "overarmskast" eller et
"underarmskast". Dette er grunnen til at de tresnutede
hattene ikke kunne brukes, de ville komme i veien for kastearmen.
Grenaderene hadde derfor en spiss høy lue med et messingskilt med en
granat. 2. Trondhjemske Regiment hadde i 1808 høye bjørneskinnsluer med
messingskilt.
Fram til 1810 hadde både 1. og 2. Trondhjemske
Regiment to gevorbne (frivillig vervede) grenaderkompanier hver, foruten
de grenaderene som var en del av de nasjonale kompanier. I 1808
ble grenaderene trukket ut fra kompaniene i de nasjonale regimenter og
organisert som egne grenaderkompanier. Etter omorganiseringen i 1810
finner vi et gevorbent jeger-, og et gevorbent musketerkompani i hver av
de Trondhjemske regimenter. Grenaderen var borte.
I vår tid har atter håndgranaten fått sin
rennesanse, og alle i infanteriet får opplæring i bruk av disse.
Spesielle folk innen infanteriet får dessuten opplæring i
gevær-granat- skyting. At navnet grenader er holdt i hevd bekreftes ved
at betegnelsen i 1961 ble innført i det norske forsvaret for visse
kategorier av vervet menig personell. |
